Bøker
Dumhet, idioti og dumme
idioter (2024)
Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få oss til å tenke mindre? Ingen av oss er frie for dumhet og idioti, men det finnes hjelp å få. Lars Fr. H. Svendsen er både vittig og klarsynt når han tar engasjerte dykk ned i filosofihistorien, denne gangen om dumhet og idioti. Hva kjennetegner noen som tenker dumt? Og hva vil det si at noen oppfører seg som en idiot? Boka handler både om selvrefleksjon og om våre egne tankevaner og betraktningsmåter. Den bevisstgjør leseren ikke bare på andres dumskap, men også ens egen hang til lettvinte slutninger, trangsynthet og stahet. Og det ligger også et alvor under her. For hva skjer når vi ikke makter å skille klare argumenter fra dumskap og idioti? Da mister vi fotfestet i virkeligheten.
Kagge forlag, Oslo 2024. (144 s.)
Frihet etc. (2024)
Denne boken handler om betydningen av frihet i menneskets liv. Tekstene er hentet fra podkastserien «Civita-foredraget», og det tematiske mangfoldet i boken er stort. I tekstene diskuteres blant annet frihet, ansvar, makt, ondskap, toleranse, tillit, livsmening, lykke, rettferdighet, fattigdom, penger, sannhet, frykt og håp.
Noen av foredragene er helt nye og andre kan kjennes igjen som komprimerte versjoner av Svendsens tidligere bøker.
Civita, Oslo 2024. (408 s.)
Håpets filosofi (2023)
Hva er egentlig håp? Hva gjør vi egentlig når vi håper på noe? Den internasjonalt anerkjente filosofen Lars Fr. H. Svendsen vender denne gangen blikket mot håpet - og det er ikke helt uten grunn. Vi trenger det kanskje mer enn noensinne. Den ukrainske befolkningens reaksjon på russernes invasjon i februar 2022 vekket til live en gammel idé hos Lars Fr. H. Svendsen om å skrive en håpets filosofi. I mangfoldet av følelser i den ukrainske befolkningen, som raseri, fortvilelse og sorg, så var det håpet som sto fremst - håpet om at de ville kunne stå imot angrepet fra den russiske overmakten og bevare friheten. I Håpets filosofi tar Svendsen oss med på en reise i filosofihistorien og viser hva de mest sentrale tenkerne har skrevet om håp. Som alltid med skarpe analyser, innsikt og snert fra en av våre beste formidlere av filosofi. Oversatt til: engelsk, tysk, kroatisk, ukrainsk og aserbajdsjansk.
Kagge forlag, Oslo 2023. (192 s.)
Hva er ondskap? (2021)
«Ondskap» er et begrep for å beskrive det verste vi mennesker gjør mot hverandre. Det som skjedde i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya 22. juli 2011, kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – det var ondt! Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. Det er vanskelig å unngå en sterk ambivalens til å bruke begrepet «ondskap» fordi det på den ene siden er et viktig begrep for å beskrive våre moralske erfaringer der andre begreper ikke strekker til, men på den annen side er et begrep som så lett kan misbrukes til å demonisere andre og derigjennom legge til rette for at vi selv blir representanter for det onde. Derfor må vi ha en klarhet over hva vi faktisk mener og burde mene med dette uttrykket. Pamfletten er i det vesentlige en svært komprimert versjon av Ondskapens filosofi, med noen oppdateringer.
Civita, Oslo 2021. (49 s.)
Løgnens filosofi (2020)
Hva er løgn? Og hvorfor er det så galt å lyve? Lars Fr.H. Svendsen har hatt stor suksess, både her hjemme og internasjonalt, med sine bøker om filosofi. I denne boka tar han for seg løgnens filosofi og skriver om hvordan vi lyver både for oss selv og for andre, om løgnens rolle i politikken, om løgn og vennskap og hva det i bunn og grunn vil si å lyve. Ved hjelp av filosofer som Platon, Niccolò Machiavelli, Jean-Jacques Rousseau, Immanuel Kant og Hannah Arendt, hjelper han oss med å forstå både løgnens natur og hva den gjør med oss som individer og som samfunn. Oversatt til: engelsk, koratisk, tysk, italiensk, farsi, tyrkisk, koreansk, arabisk og bengali.
Kagge forlag, Oslo 2020. (182 s.)
Hva er toleranse? (2019)
Toleranse, det at vi tåler at andre mennesker sier og mener ting vi er uenige i, og har væremåter som skiller seg fra våre egne, er helt nødvendig for å opprettholde et mangfoldig samfunn og det liberale demokratiet. Vi kan bare tolerere det vi mener er galt eller mindreverdig. Likevel fordrer toleransen at vi stort sett lar folk få være i fred. Hvorfor er toleranse nødvendig? Hvor går grensene for toleranse, og bør vi tolerere intoleranse?
Civita, Oslo 2019. (43 s.)
Å forstå dyr (2018)
Ville du forstått hunden din om den kunne snakke? Forstår katten din deg? Ved hjelp av blant andre Wittgenstein, Kafka, Heidegger, sine to katter og hunden Luna, skriver Lars Fr. H. Svendsen om dyr kan være ensomme eller uærlige, om de kan lære språk og om det er meningsfullt å tilskrive dem en moral. Å forstå dyr handler ikke bare om hvordan vi kan forstå hunder, katter, sjimpanser og blekkspruter - å lære seg å forstå dyr handler også om å forstå seg selv. Oversatt til: engelsk, dansk, kroatisk, tysk, tyrkisk, italiensk, kinesisk, koreansk, bulgarsk, farsi og arabisk.
Kagge forlag, Oslo 2018. (192 s.)
Hva er sannhet? (2018)
Mange mener at sannheten er truet i vår tid, ikke minst i politikken. Det hevdes at vi er gått inn i en tilstand av «post-sannhet». Med det menes en tilstand hvor sannheten, slik vi tradisjonelt har forstått den, ikke lenger har noen normativ kraft. Er objektive fakta blitt mindre viktige for å forme den offentlige opinionen enn appeller til følelser og personlige trosoppfatninger? I denne pamfletten redegjør filosof Lars Fr. H. Svendsen for begreper som «sannhet», «sannaktighet», «post-sannhet», «løgn» og «bullshit», og viser hvorfor sannhet er et så grunnleggende fenomen i menneskelivet. Han hevder videre at i den grad det er et spesielt sannhetsproblem i dagens kultur, knytter det seg ikke til hvilken sannhetsteori som skulle være riktig, men til hvem som har autoritet til å forvalte sannheten.
Civita, Oslo 2018. (45 s.)
Hva er frihet? (2017)
I denne lille pamfletten redegjør filosof Lars Fr. Svendsen først for hvilke egenskaper ved mennesket som gjør frihet til et så sentralt fenomen. Deretter tar han for seg hva slags samfunnsform som er best egnet for frie mennesker, før han til slutt diskuterer hvordan vi bør virkeliggjøre friheten i våre individuelle liv. Pamfletten er en svært komprimert versjon – rundt en tyvendedel – av Frihetens filosofi.
Civita, Oslo 2017. (50 s.)
Filosofi for humanister (2016)
Filosofi for humanister gir deg muligheten til å fordype deg i noen sentrale filosofiske temaer og problemstillinger knyttet til kunnskapens, etikkens og estetikkens grunnlag. Bruk boken til å utfordre deg selv til å tenke gjennom dine egne holdninger, hvordan de er forbundet med hverandre og hvilke følger de har. I møte med filosofiens kanskje uvante betraktningsmåter, får du en mulighet til se dine egne oppfatninger utenfra. Boken har tre deler: Del I omhandler etikk, med vekt på normative etiske teorier og ulike tema knyttet til moralens grunnlag. Del II dreier seg om hermeneutikk, sannhetsbegrepet og ytringsfrihet. Del III tar for seg estetikk, med vekt på teorier om smak og kunstfilosofi. Filosofi for humanister gir en tematisk innføring i filosofiske problemstillinger som er relevante for alle studenter ved humanistisk fakultet. 2. utgave er revidert med utgangspunkt i undervisningserfaringer.
Boken er skrevet i samarbeid med Espen Gamlund og Simo Säätelä.
Universitetsforlaget, Oslo 2016. (266 s.) Ny utg. 2021. (260 s.)
Ensomhetens filosofi (2015)
Ensomheten sier oss noe viktig om oss selv og vår plass i verden. Denne boken tar for seg både den vonde og den gode ensomheten. Den vonde har store konsekvenser for mange menneskers livskvalitet og helse, den gode ensomheten har vi kanskje for lite av? Supermanns tilfluktssted heter Ensomhetens fort, og er det eneste stedet han virkelig kan være seg selv, uten å måtte forstille seg. Også vi som ikke er superhelter, behøver et slikt rom. Ensomhetens filosofi gir en bred inngang til å forstå hva ensomhet er, hvem som rammes av ensomhet, hvorfor ensomhetsfølelsen oppstår, vedvarer og forsvinner, og hvordan man kan forholde seg til ensomheten som individ og som samfunn. Er det trekk ved vårt moderne samfunn som skaper ensomhet? Boken ble tildelt den tyske Philosophische Buchpreis. Oversatt til: engelsk, tysk, serbisk, kroatisk, ukrainsk, finsk, dansk, russisk, tyrkisk, koreansk, farsi, japansk, kinesisk, bengali og arabisk.
Universitetsforlaget, Oslo 2015. (185 s.)
Rettferdighet - en innføring (2014)
Hva er rettferdig? Hva er en rettferdig fordeling av goder i et samfunn? I denne pamfletten argumenterer filosof Lars Fr. H. Svendsen for at rettferdighet er et pluralistisk begrep med mange dimensjoner, som ikke kan reduseres til ett enkelt ideal.
Svendsen presenterer de mest sentrale teoriene i den filosofiske litteraturen og tar opp en del av de innvendingene som er rettet mot dem. Han ser også kort på spørsmål om fordeling av goder mellom ulike samfunn, dvs. internasjonal rettferdighet, og fordeling av goder over generasjoner. Den baserer seg i stor utstrekning på kap. 5 og 8 i Frihetens filosofi.
Civita, Oslo 2014. (83 s.)
Frihetens filosofi (2013)
Frihet er et av de mest grunnleggende fenomenene i menneskets eksistens, men det råder stor uenighet om hvordan frihet bør forstås. Frihetens filosofi beskriver frihetens mange dimensjoner, fra metafysikk til politikk og etikk. Blant spørsmålene som stilles er: Kan frihet finnes i et univers som styres av naturlover? Hva skal til for at et menneske skal kunne betraktes som fritt? Hva slags samfunn bør vi innrette for frie mennesker? Hvilke grenser bør trekkes for friheten? Hva truer friheten i dagens samfunn? Hvordan skal vi virkeliggjøre friheten og sette den ut i praksis? Hvordan skaper vi et godt og meningsfullt liv for oss selv og andre? For å besvare disse spørsmålene trekker Lars Fr. H. Svendsen veksler både på filosofihistorien og samtidsfilosofien, og gir en sammenhengende fremstilling som viser hvor grunnleggende friheten er for hva det vil si å være menneske. Oversatt til: engelsk, serbisk, kroatisk, makedonsk, koreansk, russisk, ukrainsk, tyrkisk, farsi, arabisk.
Universitetsforlaget, Oslo 2013. (359 s.)
Arbeidets filosofi (2011)
Vi moderne mennesker har enorme forventninger til arbeidslivet. Det skal være både morsomt og meningsfylt. Arbeidet utgjør en stor del av vår identitet. Men hva skjer hvis arbeidslivet skuffer oss? Og hva skjer når våre forventninger faktisk oppfylles? Er det en sjanse for at vi ignorerer det i livet som er langt viktigere enn jobben? Filosofen Lars Fr. H. Svendsen utforsker meningen med arbeid i Arbeidets filosofi. Han gir en tankevekkende oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk til filosofisk bestselgerforfatter. Vi hører om arbeid som kilde til alt fra dyp personlig tilfredsstillelse til total kjedsomhet, om hva lønn egentlig betyr for oss, og hvordan det å bli ledet påvirker opplevelsen av jobben. Oversatt til: fransk, dansk, kroatisk, serbisk, japansk, farsi, russisk, koreansk, spansk og arabisk.
Norsk utgave, oversatt av Lars Holm-Hansen, av Work (Acumen, London 2008).
Universitetsforlaget, Oslo 2011. (138 s.)
Liberalisme (2009)
Boken legger til rette for en større norsk resepsjon av de tenkerne som har lagt de viktigste teoretiske premissene for det moderne liberale demokratiet, og for de tenkerne som viderefører diskusjonen i dag. Det er lagt vekt på en samtidsprofil, og halvparten av tekstene i antologien er publisert etter 2. verdenskrig. De fleste av tekstene er aldri tidligere blitt oversatt til norsk, og de øvrige er nyoversatt. Liberalisme presenterer et bredt utvalg av tenkere, fra nokså ytterliggående liberalister som Wilhelm von Humboldt, Ludwig von Mises og Robert Nozick til liberale liberalismekritikere som Charles Taylor og Martha Nussbaum. Selvfølgelig er også klassikere som Immanuel Kant, Mary Wollstonecraft, Alexis de Tocqueville og John Stuart Mill representert.
Antologiens redaktør, Lars Fr. H. Svendsen, har skrevet innledninger som redegjør for tenkernes liv og politiske filosofi. Etter hver tekst finnes også en liste med forslag til videre lesning.
Universitetsforlaget, Oslo 2009. (535 s.)
Frykt (2007)
Forfatteren mener vi lever i en fryktkultur, frykten har blitt altomfattende. Frykten styrer både privatlivene våre og offentligheten. Forfatteren forklarer hva fenomenet frykt er og diskuterer hvorfor frykt virker både frastøtende og tiltrekkende på oss. Han viser hvordan den utnyttes politisk, økonomisk og estetisk og oppfordrer til humanistisk optimisme. Oversatt til: engelsk, italiensk, kroatisk, kinesisk, makedonsk, russisk, rumensk, albansk, svensk, amharisk, tyrkisk, farsi, bulgarsk og arabisk.
Universitetsforlaget, Oslo 2007. (190 s.)
Utsolgt.
Det sanne, det gode og
det skjønne (2004)
En systematisk innføring i filosofi skrevet ut fra tanken om at filosofi har betydning for våre liv. Bokens første del tar for seg ulike syn på viten, vitenskap, forståelse og språk. Under tittelen «Det gode» tar forfatterne for seg ulike normative, etiske teorier, spørsmålet om hvorvidt mennesket har en fri vilje, samt hva som kjennetegner det menneskelige selvet. I bokens siste del «Det skjønne», presenteres sentrale estetiske teorier, samt forholdet mellom kunst, moral og erkjennelse. Oversatt til kroatisk og dansk.
Boken er skrevet i samarbeid med Simo Säätelä.
Universitetsforlaget, Oslo 2004. (270 s.) Ny utg. 2007. (267 s.)
Mote. Et filosofisk essay (2004)
Hva er motens mening? Hvorfor utvikler moten seg som den gjør? Hvilken rolle spiller moten i vår selvrealisering? Og gir dagens motemangfold oss større frihet til å velge hvem vi vil være? Mote knytter an til Svendsens tidligere arbeider, særlig Kjedsomhetens filosofi og Kunst, som begge behandlet en nesten fullstendig estetisert livsverden. Boka fokuserer hovedsakelig på klesmoter, men tar også opp hvordan blant annet kunst, politikk og filosofi lar seg styre av motesvingninger. Oversatt til: engelsk, dansk, serbisk, svensk, italiensk, russisk, nederlandsk, portugisisk, kroatisk, kinesisk, makedonsk, koreansk, farsi, arabisk
Universitetsforlaget, Oslo 2004. (191 s.)
Hva er filosofi (2003)
«Hva er filosofi» er et engasjerende essay om filosofiens vesen, formål og muligheter. Forfatteren presenterer de viktigste filosofiske disipliner og diskuterer filosofiens forhold til vitenskap, litteratur og historie. Boken munner ut i en kritikk av dagens akademiske filosofi: Den har mistet kontakten med den allmennmenneskelige dimensjonen som utgjør dens grunnlag og gir den betydning. Først når filosofien setter vår selvforståelse på spill, blir den relevant. Oversatt til: dansk, svensk, makedonsk, albansk, serbisk, russisk, kroatisk.
Universitetsforlaget, Oslo 2003. (151 s.)
Boken inneholder nye bidrag fra kjente norske og internasjonalt etablerte Wittgenstein-forskere. Hensikten med boken er å formidle Wittgenstein og den europeiske filosofitradisjonen til lesere både i og utenfor akademiske kretser.
Boken er redigert i samarbeid med Ståle R. S. Finke.
Akribe forlag, Oslo 2001. (272 s.)
Wittgenstein og den europeiske filosofien (2001)
Mennesket, moralen og genene (2001)
Boken er viet en kritisk gjennomgang av ulike posisjoner som alle har det til felles at de argumenterer for at menneskets tanke- og handlingsliv adekvat kan forklares gjennom henvisning til biologi allment og genetikk mer spesifikt. Særlig sosiobiologien, selfish gene-teori og evolusjonspsykologi er gjenstand for kritikk.
Universitetsforlaget, Oslo 2001. (197 s.)
Utsolgt.
Ondskapens filosofi (2001)
Ondskapens filosofi er en filosofisk undersøkelse av fenomenet ondskap. Lars Fr. H. Svendsen benytter seg av tekster fra en rekke fag i tillegg til skjønnlitteratur, billedkunst, film og musikk i sin undersøkelse. Boken er delt i tre. Første del handler om ondskapens teologi/filosofi: Hva er ondskapens vesen? Hva har filosofer og teologer tenkt om ondskap fra antikken og fram til i dag? Den andre delen tar for seg ondskapens antropologi. Her forsøker Svendsen bl.a. å avdekke en rekke myter om ondskap, for eksempel den at det er sammenheng mellom lav selvfølelse og onde handlinger. Hva kjennetegner ondskapen i det moderne og postmoderne samfunn? Den tredje delen, kalt ondskapens problem handler om de mer praktiske sidene ved problemet ondskap, og herunder etikk. Hvilke utfordringer gir ondskapen oss som handlende mennesker? I 2013 utga ble en sterkt revidert utgave av boken utgitt, hvor rundt en sjettedel av førsteutgavens tekst ble erstattet, og den ble oppdatert aktuelle eksempler, bl.a. hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011. Oversatt til: engelsk, dansk, svensk, serbisk, russisk, makedonsk, kroatisk, rumensk, tyrkisk, kinesisk, farsi og arabisk.
Universitetsforlaget, Oslo 2001. (281 s.) Ny utg. 2013 (282 s.)
Kunst (2000)
Hva vil det si at noe er kunst? Er kunst i det hele tatt et meningsfullt begrep i dag? I et forsøk på å besvare disse spørsmålene, gir Lars Fr. H. Svendsen en innføring og en kritisk diskusjon av hovedtrekk i det 20. århundres kunst. Foruten en enkel redegjørelse for estetikkens historie fra Platon til postmodernismen, er sentrale emner Marcel Duchamp og konseptkunsten, den abstrakte ekspresjonismen og popkunsten. Svendsen fokuserer på hvordan kunstbegrepet har utviklet seg, eller snarere: avviklet seg, og hevder at det i dag ikke lenger er mulig å skille mellom kunstverden og livsverden. Boka gir en stimulerende inngang til den moderne kunsthistorien og dagens kunstdebatter. Boken er i hovedsak en undersøkelse av kunstbegrepets status i moderne og postmoderne kunst, og argumenterer for at dette begrepet etter hvert har blitt tømt for alt spesifiserbart innhold. Oversatt til: dansk.
Universitetsforlaget, Oslo 2000. (154 s.)
Kjedsomhetens filosofi (1999)
Kjedsomhetens filosofi er en undersøkelse av hva kjedsomhet er, hvorfor den oppstår, hvordan den rammer oss og hvordan man kan forholde seg til den. Forfatteren tar oss med gjennom en rekke skjønnlitterære og filosofiske verker i en personlig og essayistisk utforskning av kjedsomhetens problem. Det er en idéhistorisk og fenomenologisk undersøkelse av kjedsomhet, av hva kjedsomhet er, når den oppsto, hvorfor den oppsto, hvorfor og hvordan den rammer oss, hvorfor den ikke kan overvinnes gjennom en viljesakt og hvordan vi kan forholde oss til den. Oversatt til: engelsk, dansk, tysk, svensk, fransk, nederlandsk, russisk, italiensk, serbisk, japansk, koreansk, finsk, gresk, spansk, portugisisk, tyrkisk, kinesisk - tradisjonell, kinesisk – forenklet, kroatisk, makedonsk, tsjekkisk, estisk, amharisk, farsi, hebraisk, urdu og arabisk.
Universitetsforlaget, Oslo 1999. (196 s.) Ny utg. 2005.
Utsolgt.
Kant´s Critical Hermeneutics (1999)
Arbeidets hovedformål er å vise hvordan Kant's filosofi kan betraktes som en tolkningsteori. Denne tolkningen begrunnes først og fremst i Kants egne tekster, der skjematismelæren utgjør et naturlig midtpunkt. Dette er rimelig også historisk betraktet, og Kant plasseres i en tysk hermeneutikk-tradisjon som går tilbake til 1600-tallet.
Acta Humaniora nr. 62, (Unipub forlag/Akademika, Oslo 1999), (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo 1998). (338 s.)
Utsolgt.
